Genetisk modifisert organisme (GMO) – mytene, løgnene og fakta

Hvorfor tror vi ikke på vitenskapen? Hvorfor er enkelte vitenskapelige ideer og resultater så vanskelig å tro på? Hva er det som gjør vår hjerne så motstandsdyktig mot en del åpenbare fakta, som er underbygget med veldig mye dokumentasjon /facts?

Er vi utstyrt med instinkter som gjør at vi utelukker vitenskapelige standpunkter som strider mot det vi selv tror er riktig? Avisen The New Yorker hadde i 2012 en artikkel som er verdt å lese, og som tar opp hvorfor vi ikke tror på åpenbare fakta.

I en studie fra 2012 kan vi kanskje finne noen svar. Vi er i utgangspunktet ikke så veldig innstilt i å endre på våre oppfatninger. Vi er sannsynligvis alt for ofte utstyrt med forestillinger om verden, hvorav flere forestillinger er direkte feil.

Marcel Kuntz forskningsdirektør og mikrobiolog ved forskingssenteret French Centre National de la Recherche Scientifique har skrevet en god artikkel om forskingen som er under angrep –The postmodernassaultonscience

“Postmodernist thought is being used to attack the scientific worldview and undermine scientific truths; a disturbing trend that has gone unnoticed by a majority of scientists”.

Samtidig har kvasivitenskapen forbausende gode kår. Båret frem av konspirasjonsteoretikere og ulike aktivister og aktivistgrupper. Kvasivitenskapen har en tendens til å avle frem fanebærere som sprer nonsens og påstander som for lengst er plukket i fra hverandre.

Et annet problem er media. De store avishusene sliter med overgangen til å skape seg inntektsgrunnlag på nettet. Når fokuset blir klikk og ren økonomi, så taper journalistikken. En rekke aviser og journalister klager over at de får stadig mindre tid til hver sak. Annonseinntektene svikter, opplagene raser, lesertallene synker og medielandskapet endrer seg raskere enn avisene får etablert nye forretningsmodeller.

Jeg mistenker at en del redaksjoner ikke gir forskning den plass det bør ha i media, fordi de tror at dette stoffet ikke interesserer leserne. Mange redaktører tror at forskningsstoff er kjedelig og vanskelig å forstå. Det er leit for det ligger en stor fare i at offentligheten går glipp av viktige saker som angår mange mennesker. Et annet problem er at forskningen selv har problemer med å formidle fagstoff på en enkel måte. Forskere burde definitivt fått opplæring i hvordan media arbeider.

Problemet er at forskningsjournalistikk ofte er nedprioritert. Det er som regel ikke noen krav om bakgrunn for forskningsjournalister slik det kan være i andre deler av redaksjonen (hvis de i det heletatt har egne forskningsjournalister), og jeg har inntrykk av at stoffet ofte skal «dummes ned»; noe som gjør at man undervurderer sine lesere. Se på sportsjournalistikken, her er det side opp og side ned med tabeller, resultater og prognoser og så videre. Er en fotballspiller er ute på grunn av skade, er det ikke måte på hvor mye medisinsk stoff og hvor mange prognoser som diskuteres og vurderes og presenteres. Snakker vi om vitenskap, så er tall, data og testmetoder stort sett borte. Det virker det som om det er en vegring mot at det skal vises.

Falsk balanse kan være et problem

Et annet problem er det vi kaller falsk balanse. BBC hadde for noen år tilbake en ryddesjau hvor en BBC-rapport slo fast at vitenskapsprogrammene til BBC går for langt i å framstille «begge sider av saken». Dermed skapes en falsk balanse, hvor eksentriske teorier ble likestilt med solid forskning. Vi som publikum forledes til å tro at det er stor vitenskapelig uenighet, når det i realiteten ikke er det. BBC har fulgt opp rapporten helt frem til i dag. Review of impartiality and accuracy of the BBC’s coverage of science. The Telegraph har senest i sommer en artikkel om falsk balanse – BBC staff told to stop inviting cranks on to science programmes.

Innenfor teamet Genetisk modifisert organisme (GMO) er det en formidabel slagside. Hele debatten minner om klimadebattene for 10 – 15 år siden. I dag er det ikke lenger noen debatt om hvorvidt menneskeskapte klimaendringer er reelle eller ikke. Debatten nå går på hvordan vi kan tilpasse oss, og om vi klarer å bli enig om en avtale som kan bremse oppvarmingen av kloden, slik at vi kan nå det vi kaller togradersmålet.

Når vi snakker om GMO diskusjonene er de ofte styrt av følelser. Hva forskingen egentlig sier om temaet velges bort. Igjen – forskningsformidling er ikke lett i et landskap hvor mange har tatt et personlig standpunkt og lest overskriftene til det som finnes av skremselspropaganda. Det finnes aktivistgrupper som er svært godt organisert, og disse er finansiert av interessegrupper som har alt å tjene på å demonisere GMO.

Hva er Genetisk modifisert organisme (GMO) sammenlignet med andre konvensjonelle sorter

Av agronom Liv Langberg

Ved alle typer planteavl er et mål å utvikle nye sorter som f. eks. tåler regn og/eller tørke bedre, som motstår sopp-, virus- og insektsangrep bedre, som utnytter tilført gjødsel bedre, eller som innehar andre bestemte, ønskede egenskaper, for eksempel bedre pastamel, mel med bedre bakeegenskaper, mere ”pop” i pop-kornet, bedre sushi-ris, mer velegnet grøtris, og så videre.

gmo kontra

Med konvensjonell avl er man begrenset av at man må krysse planter med ønskede egenskaper ved kjønnet formering, eller at det oppstår en gunstig mutasjon som man kan avle videre på. I gamle dager måtte man da vente på at det skulle dukke opp tilfeldige, potensielt nyttige mutasjoner. De siste 60 årene har man imidlertid benyttet radioaktiv bestråling av plantene, eller dypping av frø i giftige (mutagene) kjemikalier, for å fremme prosessen med mutagenisering.

Tusener på tusener av plantesorter, deriblant de fleste matplantene som dyrkes i dag, er mutagenisert. Colchisin, som kommer fra planten Tidløs, har blitt brukt til å øke frøstørrelse ved at en øker antall kromosomer ved at en diploid plante blir tetraploid f eks. Vanlige brukte sterkt mutagene giftstoffer er etylmetansulfonat og dimetylsulfat.

Mutagenisering er en tilfeldig og ganske kaotisk prosess. Man skyter på et vis med hagle i blinde, og håper det vil lage noen interessante mønstre en kan oppdage – litt som nåla i høystakken. Målet er å produsere en masse forskjellige mutasjoner, for så å plukke ut de som ser ut til å ha lovende egenskaper. Deretter krysser man generasjon etter generasjon av hver interessant muterte plante, for å gjenopprette de gode egenskapene fra morplantene. Under denne prosessen skaper man tusenvis av planter. De fleste av disse vil senere ikke bli avlet på, og derfor bli ødelagt.

Ofte videreutvikles mutert frøvev etter første krysning med bioteknologiske metoder, før de interessante individene fra disse prosessene så gjennomgår tilbakekrysninger.

Ved genmodifisering kan man derimot fritt plukke ut én enkelt gensekvens som har akkurat den egenskapen man ønsker. Deretter føres den inn i ønsket art/sort typisk ved hjelp av en genkanon eller Agrobacterium. De mest kjente og utbredte genmodifiseringene i verden er såkalte Bt-planter og Roundup Ready-planter. En annen viktig genmodifisert plante er Golden Rice.

Bt-plantene er tilsatt et gen som produserer et protein som er giftig for bestemte insektlarver som spiser plantene. Giften benyttes som sprøytemiddel i økologisk jordbruk I USA, og er ikke skadelig for pattedyr inkludert mennesker.  ”Bt” er en forkortelse for Bacillus thurengiensis, jordbakterien som produser giften.

Bt-bomull har dramatisk redusert sprøyting mot insekter i områdene der man dyrker bomull. Dette har hatt en positiv effekt på både jordkvalitet, Insektliv og ikke minst grunnvann og folkehelse i områdene der man har dyrket bomull over tid. Antall forgiftingstilfeller fra sprøytemidler er redusert med mer en 90% i områder hvor det dyrkes BT bomull.

What is genetic modification (GM)?
Safety of Bt-Cotton: Facts allay Fear

Roundup Ready er åkervekster som tåler sprøyting med ugressmiddelet Roundup. Bruken av Roundup Ready-planter har gjort det mulig å redusere jordbearbeiding for å unngå erosjon (Conservation Farming), og å gå over fra giftigere ugrasmidler til det relativt ugiftige glyfosat (Round Up). Miljøfotavtrykket målt som Enivronmental Impact Quotient (EIQ) fra mais-, soya- og bomullsproduksjon er på denne måten blitt drastisk redusert. Totalt har GMO redusert sprøytemiddelbruk med 37 %.

Golden Rice ble utviklet på slutten av 1990-årene av tyske og sveitsiske offentlig ansatte forskere for å bekjempe A-vitaminmangel blant barn i utviklingsland. Forskningen ble støttet økonomisk av EU og Rockefeller Foundation. Mer enn 500.000 barn blir blinde, og mellom én og to millioner mennesker dør hvert år pga. ensidig kost (ris) som mangler A-vitamin.

Golden Rice er ikke patentbelagt, og gis gratis til utviklingsland. Greenpeace og andre anti-GMO-aktivister har imidlertid drevet en intens propagandakrig mot all GMO, inkludert Golden Rice, og har også deltatt i vandalisering av prøvefelt for sikkerhetstesting. Dette har foreløpig stanset forsøkene på å sette Golden Rice i ordinær produksjon.

Slate.com –  The Deadly Opposition to Genetically Modified Food.
Genetic Literacy Project – Condemn Golden Rice vandalism gains support from scientific community
The American Journal of Clinical Nutrition  – Golden rice is an effective source of vitamin A

Trygghet
For å få godkjent en genetisk modifisert plante, må produsenten dokumentere at den ikke har skadelig spredningspotensiale, at den ikke kan skade mennesker, dyr eller naturen, at den ikke er allergifremkallende – og hvis den skal spises, at den selvsagt ikke har skadelige effekter for dyr eller mennesker. Testene utføres på oppdrag fra frøprodusentene ved forskningsavdelingene på statlige eller private universiteter, i henhold til retninglinjene fra myndighetene.

I USA har man spist og foret dyr med GMO-korn, soya og frø i nesten 20 år. Det er ikke fremkommet skadelige effekter av GM-mat i løpet av denne tiden. Dette selv om en rekke organisasjoner, med blant annet Greenpeace og GENØK i front, har forsøkt å avdekke potensielle skader. (GMO påvirker ikke helsen til husdyr)

Under ser en reduksjon i verdens totale insektmiddelbruk etter innføring av GMO. OBS skala: Bomull (v. side) = 10 X mer enn mais (h. side)

insectcide used in corn an cotton

United States Department of Agriculture:Adoption of Genetically Engineered Crops by U.S. Farmers Has Increased Steadily for Over 15 Years

Dette var er er en kort og god innføring av Liv Langberg
____________________________________________________________________

Patent – ikke patent

I diskusjoner på nettet ser jeg stadig påstander at det blir tatt patent på mat og vekster. Det stemmer ikke. Det tas patent på teknologi, det vil si fremstillingsmetoder. Bonden kjøper frøet som han alltid har gjort, mens patentet gjelder måten frøets spesielle egenskapen blir tilført på.  Det er bøndene, og ikke frøprodusentene, som dyrker matressursene. Det mange glemmer er at frø har vært solgt i generasjoner og slik fungerer det enda. Når frøprodusenten har solgt frøet, er det bonden som eier og sår dem. Bonden råder over hva han/hun vil dyrke, uansett om vi snakker om GMO-avlinger eller ikke. Det foreligger ingen forsking som støtter aktivistenes påstander om at det biologiske mangfoldet trues eller reduseres når man bruker GMO-frø.

Spørsmålet om hvem som eier såkornet er nok mest av retorisk art, og dukker opp som argument i debatter hvor GMO diskuteres. En hyppig påstand som ofte gjentas er at bonden, ved å så GMO-frø, blir fratatt en urgammel rett til å så sitt eget korn, og at dette betyr en dramatisk innskrenkning av bondens frihet og rettigheter. Det er faktisk ikke riktig.

Noen myter

Dessverre er det mange myter rundt GMO. Vi hører også stadig at bønder bruker alt for mye kjemikaler i produksjonen. Men kan det være slik at GMO faktisk gjør at bøndene bruker mindre plantevernmidler? The Conversation – Genetically modified crops shrink farming’s pesticide footprint mener det.
Les også: The Salt – Top Five Myths Of Genetically Modified Seeds, Busted

En annen røverhistorie er at griser og kuer og griser som spiser GMO-for blir sterile. Historien florer på ulike aktivistsider, også her hjemme. Det er ikke noe som tilsier at det stemmer. Academics Review – 1.8—Mycotoxins cause reproductive failure

Det finnes veldig mye forsking rundt GMO. De færreste tar seg tid til å sette seg inn i denne forskningen, og mange har derfor gjort seg opp en mening om GMO basert på tabloide artikler og påstander fra aktivisthold. Standpunktene er alt for ofte tuftet på en forestilling om at det må være farlig å tukle med naturen, mens en ser bort fra hva forskingen faktisk sier om dette. Det er selvfølgelig helt greit å ta personlige standpunkter mot noe, men det blir problematisk når mange ser bort fra åpenbare fakta og baserer sitt personlige syn på uriktige påstander. Debatten om GMO har fra aktivisthold nesten fått et religiøst preg, noe som gir seg utslag i flere uheldige konsekvenser. Særlig er to autoriteter bruk mye av aktivister for å forklare “hvor skadelig” GMO er.  La oss se på to av de.

Arpad Pusztai
Arpad Pusztai som ble sparket fra jobben hos Rowett Institute etter 30 år etter å ha offentliggjort resultatene som viste økt krefthyppighet hos rotter som spiste GMO-poteter. Han bedrev «publication by press release», noe som ikke er ansett som anstendig forskningsetikk. Man skal ikke gå ut med resultater som ikke er kvalitetssikret, helst gjennom fagfelleevaluering. Han hadde rett og slett ikke gode nok data til å underbygge påstandene sine.
Arbeidsgiveren behandlet han nok dårligere enn han fortjente, men det alene rettferdiggjør ikke påstandene han kom med, noe en kan lese om her:
Academics Review – 1.1—Pusztai’s Flawed Claims

“A panel of experts, the Royal Society and food-safety scientists in regulatory agencies around the world, all have concluded that the study does not demonstrate that the GM potatoes were unsafe in any way.  Although Pusztai travels around the globe fear-mongering about the dangers of GM crops, it is ironic that even if his study were correct, it would only prove that those specific potatoes were unsafe, and not that all GM crops are unsafe as he seems to be claiming.  For the record, the potatoes in question were a research project; they were never submitted to regulators and they were never commercialized.”

NCBI.com – Genetically modified foods and the Pusztai affair

Gilles-ÉricSéralini
Merk deg navnet Gilles-ÉricSéralini. Hos GMO-aktivister er han både en helt og et ikon. Dessverre har forskningen hans vist seg å inneholde store feil og mangler. Séralin er kjent for å ha gjennomført en studie med rotter som ble fôret på genmodifisert mais. Studien ble publisert i Food and Chemical Toxicology i september 2012 og konkluderte med høyere forekomster av kreft hos rotter som hadde spist GMO-mais, sammenlignet med rotter som gikk på en vanlig diett. Studien til Séralini gikk på tvers av all tilsvarende forskning og vakte naturligvis oppsikt. Det førte til at en rekke land fattet politiske vedtak som begrenset omsetning av GMO-mat. Da studien ble gjennomgått av andre forskere på området, viste det seg derimot at studien hadde store svakheter. Nedenfor er det lenker til en gjennomgang som punktvis går igjennom Seralinis metodologiske svakheter m.m.
A scientific analysis of the rat study conducted by Gilles-Eric Séralini et al.

Det kom også frem at det forelå interessekonflikter som ikke var oppgitt og som var egnet til å påvirke resultatene.  Séralini fikk også sterk kritikk for å ha brutt etiske standarder ved å utsette forsøksdyr for grusomme lidelser.

EUs mattrygghetsorgan European Food Safty Authority (EFSA) mener også at Seralinis forsking ikke holder mål.

“EUs mattrygghetsorgan EFSA mener at en studie utført av den franske forskeren Gilles-Erik Séralini har alvorlige mangler i design, metodikk og analyse. Forskingen tilfredstiller ikke godkjente vitenskapelige standarder. EFSA ser ikke noen grunn til å revurdere sin tidligere risikovurdering av den genmodifiserte maisen NK603 på bakgrunn av Séralinis studier”

New Scientist – Study linking GM crops and cancer questioned
Wikipedia – Séralini affair
Forbes.com – Scientists Smell A Rat In Fraudulent Genetic Engineering Study
Forbes.com – Does the Seralini Corn Study Fiasco Mark a Turning Point in the Debate Over GM Food?
Science Based Medicine – The Seralini GMO Study – Retraction and Response to Critics
Science 2.0 – Hyped Séralini GM maize study looks worse every day
Science 2.0 – European Food Safety Authority Reviews, Dismisses Séralini Maize Study As Hopelessly Flawed
Nature.com – Hyped GM maize study faces growing scrutiny
Retraction Watch – Controversial Seralini GMO-rats paper to be retracted
Academics Review – Scientists Smell A Rat In Fraudulent Study
RationaWiki.org – «GMO causes liver and kidney damage» study re-analyses
RationaWiki.org – «GMO causes cancer» study
Kevin M. Folta – The Myth and Reality of Terminator Seeds
Kevin M. Folta – Seralini’s Connections to Quack Science and Strange Philosophies
GMO Pundit a.k.a. David Tribe – CRIIGEN

Fra tilhengerne til Séralini kom det nyligig nye påstander om at studiene til Séralin likevel er riktige: – RepublicationoftheSéralinistudy: Sciencespeaks for itself. Det er påstander som er publisert av Seralinis team og GENØK. Avisen Forbes har sett på saken og har uttalt at den «nye artikkelen» til Seralini er like dårlig som den gamle. The Forbes.com – Zombie Retracted Séralini GMO Maize Rat Study Republished To Hostile Scientist Reactions

Forøvrig er det greit å ta en titt på hva Retraction Watch sier om den refuserte Séralinistudien:
Retraction Watch – Retracted Seralini GMO-rat study republished
Retraction Watch – Republished Seralini GMO-rat study was not peer-reviewed, says editor

Også her hjemme har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkudert med at studien til Seralini ikke holder god nok forskingsmessige kvalitet.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) – Vurdering av publikasjonen ”Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roudup-tolerant genetically modified maize” av Séralini et al.

Terje Traavik, som sitter i Bioteknologinemnda, er én av flere medarbeidere ved GenØk som sterkest av alle har støttet Séralini-studien i Norge.
(GenØk har forøvrig gjennomført flere GMO-studier som avviker sterkt fra resultater fra all annen GMO-forskning. GenØk og Traavik siteres derfor flittig av den internasjonale anti-GMO-lobbyen.)

Marcel Kuntz, som er en ledende skikkelse i fransk GMO-forskning, har flere solide essays bak seg om antivitenskapelig virksomhet fra ulike aktivistgrupper. Han tar for seg hvordan NGO-er angriper forskning under dekke av varsling, maktkritikk eller uavhengig forskning.
I hans essays blir ikke bare Seralinis CRIIGEN, men også norske GenØk – et forskningssenter tilknyttet Universitetet i Tromsø – blir listet opp som antivitenskapelig. Les: – “Parallel science” of NGO advocacy groups: How post-modernism encourages pseudo-science.
Blant de mange andre anti-GMO-nettsteder – det vil si grupper av nettsteder som vist under enten driver eller samarbeider med, finner vi også disse

GmoEvidence
GmWatch
Gmo Awareness
Gm-Free-Cymru

Oppsummering: Samtlige nettsteder ovenfor sprer myter og feilaktig informasjon om GMO. Ofte siterte personer er John Fagan og Jeffrey Smith, som begge (både gjennom selskapet Genetic ID  (som John Fagen nå har trukket seg ut av) og diverse andre foretak, som Institute for Responsible Technology) eer kjent for sin GMO aktivisme. Disse to har kommersielle interesser av å motarbeide GMO. Genetic ID og IRT sponses av et stort antall virksomheter innenfor økologisk landbruk som selv har kommersielle interesser av at det sås tvil om GMO.

 

Spiser du GMO mat blir du syk, eller vent nå litt …

Det er ikke noe som tilsier at GMO er skadelige, men forskerne er selvfølgelig klar over at når de putter inn gener som kan ha uheldige effekter. Et eksemplet på dette er at en type soyabønne med gener fra paranøtter ble forkastet fordi allergikere kunne reagere på den nye soyaen. Dette ble tidlig fanget opp i testen forskerne gjør og må gjøre. Snur vi på dette så fører også teknologien til at man kan fjerne gener som lager allergifremkallende stoffer. Det er stor enighet om at GMO mat er like trygg å spise som mat fremstilt på konvensjonelt vis.

National Academy of Sciences kom i 2004 med en rapport som konkluderte med at det ikke var dokumentert negative helseeffekter av genmanipulerte organismer hos mennesker.

Europakommisjonen kom i 2010 frem til samme konklusjon

AAAS Board of Directors On Labeling of Genetically Modified Foods skriver i sin rapport fra 2012 at det ikke er ikke er større risiko ved å spise GMO-mat sammenlignet med vanlig mat.
Statement by the AAAS Board of Directors On Labeling of Genetically Modified Foods

Fra GMO aktivister kommer det påstander om at vi får kreft av å spise GMO mat, men hva sier egentlig forskningen? The Conversation – Genetically modified corn and cancer – what does the evidence really say?



Mange langtidsstudier sier det samme

Før Séralini-studien ble publisert ble det utført mange langtidsstudier samt en rekke flergenerasjonsstudier. PR maskineriet til Séralini klarte imidlertid å så inntrykket av at det finnes bare èn unik langtidsstudie på GMO, nemlig Séralinstudien. Den dag i dag tror fortsatt svært mange at andre studier ikke eksisterer, og at Séralini er den eneste som har forsket lengre enn 90 dager på dette. Det er helt feil. Det finnes nemlig mange langtidsstudier på dette.

ScienceDirect – som har samlet data fra 12 ulike uavhengige langtidsstudier med GMO-mais som slår beina under Séralini. Som en kan se av metastudien fra Science Direct var det allerede før Séralini-studien ble publisert, utført mange langtidstudier samt en rekke flergenerasjonsstudier.
ScienceDirect – Assessment of the health impact of GM plant diets in long-term and multigenerational animal feeding trials: A literature review.

GMO-motstanderne påstår at industrifinansierte studier av GMO kun taler matindustriens sak. En skal selvfølgelig være klar over at det kan finnes interessevridninger i forskningen, men dette er et problem som også slår andre veien. Det finnes en del forskning som er finansiert av aktivistmiljøer og andre anti GMO-interesser, men som har det til felles av at de ikke er peer-reviewed, og inneholder aggressive påstander som har vist seg å ikke holde vann.

«Environmental Sciences Europe was established in 1989 as Umweltwissenschaften und Schadstoff – Forschung (German for
Environmental Science and Pollution Research)», but changed to its current name in 2011.
It has published 22 articles dealing with GMOs. 15 are from authors opposed to GMOs (some papers have a quite aggressive tone) or members of anti – GMO organizations, or with financial links to anti – GMO lobbies. (…) The journal claims to be peer-reviewed”.
GMO papers in Environmental Sciences Europe

Så hva da med industrifinansierte studier, er de pålitelige? Det er viktig å være på vakt når man kommer over industrifinansierte studier, men hvorfor skulle industrien ha noen glede av å jukse med resultater og metoder, nå det uansett ville blitt avslørt?  Hvis uavhengige studier og industriens egne studier kommer frem til de samme konklusjoner, så er det en sterk indikator på at industriens studier er pålitelige: About those industry funded GMO studies…

Det finnes er mange industrifinansierte studier på GMO, men det foreligger også svært mange uavhengige studier. Biofortified’s current list of 126 independent GMO studies from the GENERA project), however includes some meta-analyses/literature reviews/”studies that review what studies exist to date.

Et lite utvalg av uavhengige GMO studier

Bt176 corn in poultry nutrition: physiological characteristics and fate of recombinant plant DNA in chickens
Transgenic plants for phytoremediation: helping nature to clean up environmental pollution
Poor competitive fitness of transgenically mitigated tobacco in competition with the wild type in a replacement series.
Infestation of transgenic powdery mildew-resistant wheat by naturally occurring insect herbivores under different environmental conditions
Sero-biochemical Studies in Sheep Fed with Bt Cotton Plants
Subchronic feeding study of herbicide–tolerant soybean DP-356Ø43-5 in Sprague–Dawley rats
Molecular analysis of the genome of transgenic rice (Oryza sativa L.) plants produced via particle bombardment or intact cell electroporation
The fate of genetically modified protein from Roundup Ready soybeans in laying hens

Det finnes i dag svært mange studier på GMO som i sum konkluderer med at det er svært liten helserisiko for at gen-modifiserte frø – og plantesorter kan spre seg ukontrollert i naturen. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre regelverket internasjonalt, slik at man får en kontrollert utvikling innen genmodifisert mat.

For videre lesning anbefales denne serien på Forskning.no:

Hvor unaturlig er genteknologi?
Har GM-planter skapt problemer for miljøet?
Er det trygt å spise GM-mat?
Ensidig fokus på farlige GMOer
Hva nå, genteknologi?

Denne serien i GRIST er grei å få med seg:

Grist.org – The genetically modified food debate: Where do we begin?
Grist.org – The GM safety dance: What’s rule and what’s real
Grist.org – Genetic engineering vs. natural breeding: What’s the difference?
Grist.org – Genetic engineering: Do the differences make a difference?
Grist.org – Genetically modified seed research: What’s locked and what isn’t
Grist.org – Genetically engineered food: Allergic to regulations?

Grist is a source of intelligent, irreverent environmental news and commentary that’s been around since 1999, when the internet was made of rubber bands. We cover climate, energy, food, cities, politics, business, green living, and the occasional adorable baby animal. Each day, we use our Clarity-o-Meter to point our readers to the news that matters most, and to translate wonky issues into stories that make sense.Grist, your beacon in the smog

Science 2.0.com – GMOs Don’t Hurt Anyone, But Opposing Them Does
Plos One: A Meta-Analysis of the Impacts of Genetically Modified Crops
Plos One: Moving beyond the GM Debate
Snopes.com: Monsanto Corn
Snopes.com: Ulike påstander om GMO blir gjennomgått

GMO mat er en av de mest analyserte temaene i vitenskapen.
Bloomberg Businessweek – How GMO Crops Can Be Good for the Environment
Iflscience – Study of 100 Billion Animals Finds GMOs Safe
Genetic Literacy Project – With 2000+ global studies affirming safety, GM foods among most analyzed subjects in science
Liste til over 1,783 studier

Oppsummert:

Jeg har til gode å se forsking, det vil si peer review studier, som sier at GMO-mat er farlig for helsen. Aktivistgrupper flest vet dette og bruker andre virkemidler for å få frem sitt budskap. Aktivister er dyktige til å appellere til følelsene. Derfor er det svært vanskelig å ha faktabaserte debatter om GMO. Alt for ofte ser vi antivitenskaplige aktivistgrupper som sprer et mantra igjen og igjen ved hjelp av svært aggressive kommunikasjonsmetoder. Aktivistene bygger sine argumenter spesielt rundt Seralinis forsking – en forskning som er svært grundig gjennomgått av andre forskere og som alle seriøse fagmiljøer i dag tar avstand fra. Det er alltid noen som ser seg tjent med at forskingen rundt GMO ikke får den eksponering det trenger for at det skal fattes rasjonelle og fornuftige beslutninger, men det finnes etterhvert svært mange undersøkelser som sier at GMO mat er trygt å spise. La oss håpe at myndighetene faktisk er i stand til å legge vitenskapelige fakta til grunn når de skal ta avgjørelser. Nyttig lesing her vil være: – GMO Pundita.k.a. David Tribe – 600+ publishedsafetyassessments gir en nyttig oversikt. 


Bloggpost oppdatert: 09.02.2015

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s