Snipp snapp snute, så var det juridiske eventyret ute

Konspirasjonsteoretiker og tidligere lokalleder for Miljøpartiet de Grønne Tore Bergum Krudtaa er i harnisk over å ta tapt sitt eget søksmål mot havforsker Øivind Bergh i Sandefjord Tingrett i 2014. Krudtaa anket saken til Lagmannsretten, denne gangen som selvprosederende. Det gikk veldig dårlig. Ankesaken skulle gått av stabelen i begynnelsen av desember 2015, men det ble det ikke noe av. Det satte Tore B Krudtaa selv en effektivt stopper for.

 

Først en oppsummering  
Tore B Krudtaa har reagert kraftig på å bli forbundet med konspirasjonsteorier som inneholder antisemittisme. Krudtaa mente at han ble stemplet som høyreekstrem og antisemitt på bakgrunn av denne bloggposten, blant annet, noe som gjorde Krudtaa rasende. Så rasende ble han at han gikk til privat søksmål mot bloggens eier, Øivind Bergh, for ærekrenkende uttalelser i januar 2014. Krudtaa reagerte først og fremst på at han ble beskyldt for å spre antisemittiske og høyreekstremistiske konspirasjonsteorier på nettet, og ønsket en oppreisning for dette. Øivind Bergh svarte med et motsøksmål (altså et motkrav). Berghs påstander var at det var Krudtaa som hadde ærekrenket ham og kalt han løgner, nettmobber og desinformant (for å nevne noe), samt at han linket til Rolf Erik Hanssens blogginnlegg om Øivind Bergh (som nå er slettet) hvor Bergh ble feilaktig hengt ut som pedofil.
Krudtaa tapte rettsaken i tingretten, som ble gjennomført de tre første dagene i desember 2014. Dommen kom i januar 2015. Tingretten ga også Bergh medhold i motsøksmålet.

Oppsummert fra Tingrettsdommen:

Berghs påstander har i nettdebattene til en viss grad vært fulgt av premissene for at han har kommet fram til sine konklusjoner. Bergh har vist til at Krudtaa har linket til en rekke nettsteder som er mer eller mindre kjent for å ligge langt til høyre i det politiske landskapet. Han har dessuten påpekt at Krudtaa har vært medlem av Facebook-gruppen til Norgespartiet, som også etter vanlig målestokk er ansett for å ligge langt til høyre politisk. Krudtaa har dessuten linket til sider som inneholder en rekke artikler som dypest sett har et antisemittisk opphav. Det er vist til artikler som gjelder Bilderberger-gruppen, Rotschildfamilien, osv. 

Krudtaa har gitt uttrykk for at han ikke er antisemitt eller høyreekstrem.
Selv om det ikke kan kreves at man går god for alt som står på nettsteder man linker til, må det kunne forventes at man har en viss oversikt over hva som er hovedtendensen på slike nettsteder, når man linker så massivt til dem som Krudtaa har gjort. Linking vil fort kunne oppfattes som en anerkjennelse, dersom man ikke uttrykkelig tar avstand fra innholdet. Når det linkes ukritisk må man selv bære risikoen for at man identifiseres med holdninger som er rådende på de aktuelle nettstedene, og at noen gir offentlig uttrykk for dette. Retten har ikke tilstrekkelig grunnlag for å stemple noen av nettstedene som Bergh har vist til, for i seg selv å være antisemittiske eller høyreekstreme. Det er imidlertid på det rene at det florerer med innlegg som det er naturlig å tolke slik på mange av de nettstedene Krudtaa har linket til. 

Etter rettens oppfatning er det dessuten åpenbart at en analyse av en mulig sammenheng mellom høyreekstreme standpunkt og alternativmedisin/vaksinekritiske holdninger, slik Bergh har foretatt, er legitim og ligger innenfor ytringsfriheten. Slik retten ser det er det ikke tvilsomt at de politiske synspunktene til en lokallagsleder i et landsdekkende politisk parti, generelt vil være av stor interesse for allmennheten. I dette tilfellet gjelder det dessuten et ganske nystiftet parti, med miljøvern som en helt dominerende fanesak, slik at partiets standpunkt på en rekke andre områder ikke er klarlagt, eller i hvert fall ikke allment kjent. I tillegg til å være lokallagsleder for MDG sto Krudtaa på partiets liste ved storingsvalget i 2013. Det var derfor av vesentlig interesse for velgerne å få vite hvor han befant seg på en politisk høyre – venstre akse, og hvilke standpunkt han har til en rekke enkeltspørsmål, herunder forholdet til antisemittisme. 

Krudtaa er dessuten en aktiv nettdebattant når det gjelder miljø- og helsespørsmål. Det vil derfor også være av allmenn interesse hvilke standpunkt han har i andre spørsmål, der andre personer mener å se et mønster. På grunnlag av det samlede bevisbildet er retten av den oppfatning at Bergh var berettiget til å gi uttrykk for at Krudtaa fremmet antisemittiske holdninger og var høyreekstrem på grunnlag av linkingen og øvrig nettaktivitet. 

Retten har i den forbindelse også merket seg at selv om Krudtaa har benektet at han er antisemitt eller høyreekstrem synes han å ha fortsatt nettaktiviteten på samme måte som tidligere, og fortsatt å linke til de samme nettstedene, også etter at det problematiske med linkingen ble påpekt av Bergh. Det synes som om det først og fremst er merkelappene Bergh har satt på ham, og ikke innholdet på nettstedene, som Krudtaa har hatt problemer med. 

Slik retten ser det er det nyttig for allmennheten at det avdekkes sammenhenger mellom ulike politiske standpunkt, og det må være romslig mulighet for å karakterisere det man kommer fram til gjennom slike analyser, særlig når det gjelder personer som står på et partis valgliste ved stortingsvalg. Etter rettens oppfatning har Bergh derfor hatt et tilstrekkelig grunnlag for å fremsette sine påstander og var berettiget til å fremme dem. Ytringsfriheten må i dette tilfellet gå foran beskyttelsen av Krudtaas ære. Påstandene er derfor ikke er rettsstridige skriver tingretten.

Motkravet: 

Som det fremgår over har retten kommet til at Bergh var berettiget til å fremme påstandene om at Krudtaa fremmer antisemittiske og høyreekstreme synspunkter og driver med pedofilisverting. Krudtaa har på sin side kalt Bergh en nettmobber, løgner og en desinformant som fabrikkerer argumenter. Retten anser alle disse utsagnene for å gi uttrykk for det samme, nemlig at Bergh fremsetter bevisst usanne påstander om Krudtaa. Retten er ikke i tvil om at dette er uttalelser som er egnet til å svekke Berghs gode navn og rykte, jf. straffeloven § 247. 

Som det fremgår av det som er sagt over er retten av den oppfatning at Bergh hadde tilstrekkelig grunnlag for sine vurderinger og fremsatte påstander. Det er dessuten den forskjell på Krudtaas og Berghs innlegg og påstander, at mens Bergh angriper Krudtaas for det han mener er hans standpunkt, angriper Krudtaa Bergh som person. Han anklager i realiteten Bergh for å være uærlig. Det har han etter rettens oppfatning ikke noe grunnlag for og anklagene er derfor ærekrenkende. 

Krudtaa har dessuten linket til et innlegg på bloggen til Rolf Erik Hanssen, der Bergh blir omtalt som «pedoprofessor», «pedoblogger» og «pedo». Sør-Trøndelag tingrett har i en midlertidig forføyning fastslått at innholdet i blogginnlegget er ærekrenkende. Etter rettens oppfatning er det åpenbart at også Krudtaas linking til denne nettsiden, selv etter at han var kjent med at Bergh hadde begjært midlertidig forføyning i saken, innebærer en rettsstridig ærekrenkelse. 

Krudtaa ble dømt til å betale 25 000 i erstatning til Berg, i tillegg til å dekke saksomkostningene på 386.838 kroner. Det betyr at regningen kommer på litt over 400 000 kroner. I tillegg kommer utgiftene til Krudtaas egen advokat. Anslagsvis ligger nok også det på et par hundretusen kroner. I tillegg er det påløpt rundt 50 000 i omkostninger i selve ankebehandlingsprosessen i Lagmannsretten.  Et forsiktig anslag er derfor at dette har kostet Tore B Krudtaa rundt 650 000 kroner. Hele dommen fra Tingretten kan du lese her.


Tore B Krudtaa anker dommen

Tore B Krudtaa anket dommen til Lagmannsretten, og valgte denne gangen å være sin egen prosessfullmektig. Anken ble tatt til følge, og selve saken ble berammet til begynnelsen av desember 2015, altså et år etter at saken var oppe i Tingretten. Men i løpet av året rotet Krudtaa det til. Han dro inn nye «beviser» som verken ville opplyse eller underbygge saken hans, det førte bare til at saken este ut slik at det ikke var mulig å gjennomføre saken på en forsvarlig måte. Bevisene som Krudtaa ønsket å bruke ble avskåret av lagmannsretten, fordi de ikke ville tilføre saken noe nytt.Krudtaa anket avskjæringen av bevisene inn for Høyesterett, men anken ble ikke tatt til følge. Det hele endte med at Lagmannsretten varslet at de vurderte å pålegge Krudtaa å bruke en prosessfullmektig til å føre saken for seg, fordi han ikke i tilstrekkelig grad klarte å fremstille saken på en forståelig og forsvarlig måte som selvprosederende.

Etter tvisteloven § 3-2 kan retten pålegge en part å møte med prosessfullmektig dersom han ikke kan framstille saken på en forståelig måte. Pålegget kan gis av hensyn til domstolen og motparten – slik at saken kan komme inn på et fornuftig spor og bli tilstrekkelig opplyst, eller av hensyn til parten selv –  dersom parten ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, jf. kommentarutgaven til tvisteloven, andre utgave side 102.

Lagmannsretten varslet i brev 12.11.15 at den vurderte å pålegge Krudtaa å bruke prosessfullmektig. Begrunnelsen var som følger:

 Lagmannsretten har på bakgrunn av det som er kommet fram under saksforberedelsene, samt de utallige henvendelser fra Krudtaa sin side, funnet det nødvendig å vurdere om Tore B. Krudtaa bør pålegges å møte med prosessfullmektig i ankesaken. 

Pålegg kan gis av hensyn til domstolen og motparten, slik at saken kan komme inn på et fornuftig spor, og bli tilstrekkelig opplyst – eller av hensyn til parten selv – dersom denne ikke kan ivareta sine egne interesser, se kommentarutgaven av tvisteloven 2 utgave  side 102.

I denne saken er det hensynet til domstolen og ankemotparten som veier tyngst, i det ankende part ikke synes å inneha den nødvendige forståelse for, og innsikt i det juridiske grunnlaget for saken, og heller ikke forståelse for hva dette innebærer.



 
 
 
Berghs advokat i ankesaken, Jon Wessel Aas, skrev i sitt tilsvar at ankemotpart delte rettens vurderinger. Han henvist til at Krudtaa ikke hadde samarbeidet om en tidsplan for gjennomføringen av hovedforhandlingen, han hadde påberopt seg en rekke vitner ”hvis relevans for det som fremsto som sakens gjenstand i tingrettsdommen som igjen utgjør ankegjenstanden – i beste fall er uklar”.
Vitnene som Krudtaa ville bruke var å dette tidspunktet Dag Fallet og Kurt Oddekalv (som begge hadde vitnet i tingrettssaken) og Sandy Lunøe, Rolf Erik Hanssen, Hans Gaarder, Lars Rønbeck, samt en tidligere samarbeidspartner av Krudtaa i Miljøpartiet De Grønne. Krudtaa forlangte også å vise flere timelange YouTube-videoer, videoer som ankemotpart hevdet ikke inneholdt antisemittiske utsagn i seg selv, men som delvis bygger på antisemittiske og/eller høyreekstreme konspirasjonsteorier. Rettens avvisning av dette hadde Krudtaa alt anket til Høyesterett, men anke førte ikke frem.
Krudtaa hadde et urealistisk forhold til tidsaspektet i saken. Det var satt av fire dager i retten, og han gikk blant annet inn for at det ikke skulle avsettes tilstrekkelig tid til prosedyrer. Krudtaa hadde heller ikke utarbeidet utdrag (kopier av sakspapirer) i tråd med rettens pålegg. Krudtaa protesterte for øvrig på alle disse punktene
I kjennelse av 17.11.15 besluttet retten at Krudtaa måtte pålegges å skaffe seg en prosessfullmektig  Han ville ha fått utsatt rettssaken om han hadde etterkommet dette. Retten skriver blant annet:

Bergum Krudtaa har gjennom hele saksforberedelsen blitt forsøkt veiledet av forberedende dommer samt minst tre andre dommere  uten at han synes å ha tatt inn over seg hva som er de sentrale juridiske  sider av saken. Den muntlige pågangen til forberedende dommer ble etter hvert sa omfattende at det ble besluttet at bare skriftlige henvendelser ble besvart. 

Også saksbehandler har forøkt å veilede Bergum Krudtaa om de praktiske sider av saksforberedelsen uten at dette heller synes å ha brakt saken inn på et fornuftig og hensiktsmessig spor Lagmannsretten  ser det også slik at Bergum Krudtaas manglende forståelse for de juridiske problemstillinger som saken reiser, medfører at han heller ikke synes å kunne ivareta  sine egne interesser. 

Når retten ikke tidligere under saksforberedelsen har gitt pålegg om prosessfullmektig, har det sin årsak i at retten i det lengste har satt sin lit til at rådgivningen og at tiden for ankeforhandling nå nærmet seg, ville sette Bergum  Krudtaa i stand til a stramme inn i stedet for å la saken flyte enda mer ut, samt konsentrere  seg om de sentrale  problem stillinger  som skal behandles  under ankeforhandlingen. Når dette ikke har slått til, ser lagmannsretten seg nødt til a gå til det skritt å pålegge Bergum Krudtaa å la seg representere ved prosessfullmektig.
Frist for å skaffe prosessfullmektig settes til 26. november 2015.

 
 
 

 

Krudtaa får faktisk en sjanse til her, ved at retten utvider fristen enda en måned, selv om han i en e-post 26.11.15 skriver at han ikke aksepterer å skaffe seg en prosessfullmektig. 


I det siste brevet, som vises under, datert 27.11.2015, får Krudtaa enda en måneds frist regnet fra den 26.11,2015 til å skaffe seg en prosessfullmektig. Ankeforhandlingene som skulle gå den 1. – 4. desember ble avlyst da Krudtaa ikke etterkom rettens pålegg om å skaffe seg en prosessfullmektig.
 
 
Hadde Krudtaa etterkommet rettens pålegg her, ville han naturligvis ha fått en utsettelse. Krudtaa etterkommer ikke rettens pålegg og anker avgjørelsen om at han må skaffe seg en prosessfullmektig til Høyesterett. Det var nå blitt et spørsmål om retten til å være selvprosederende for Krudtaa.
Tore B. Krudtaa anket pålegget om å skaffe seg prosessfullmektig inn for Høyesterett fordi han mente at det var et brudd på menneskerettighetene at han ikke fikk være selvprosederende i en rettssak, og derav brudd på Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6. Poenget er at denne bestemmelsen gjelder siktedes minsterettigheter i en straffesak, ikke i sivile saker slik som saken til Krudtaa. Saken er nå over for Krudtaa. Fredag 11.03.2016 har Agder Lagmannsrett satt endelig punktum for saken. I dommen kan vi lese:





Saka gjeld pålegg om prosessfullmektig.Tore Bergum  Krudtaa  fekk ved lagmannsrettens vedtak  av 17. november 2015 pålegg  om å møta med prosessfullmektig  under  ankeforhandlinga 1. til 4. desember d.å. Han vart samtidig  varsla om at nekting av å etterkoma  pålegget  ville medføra fråvere i saka og at saka kan avvisast etter tvistelova  § 16-9. Frist for å skaffa prosessfullmektig vart sett til 26. november  2015.

 

Krudtaa etterkom ikkje pålegget innan fristen, og gay også beskjed  om at han ikkje ville møta med prosessfullmektig  under ankeforhandlinga. Denne vart deretter avlyst. I og med at Krudtaa ikkje etterkom  pålegget om prosessfullmektig innan fristen, låg det føre fråvere etter tvistelova  § 16-7 andre ledd og saka kunne avvisast etter § 16-9.

Av omsyn til den korte tida fra pålegget til den tillyste ankeforhandlinga, vart Krudtaa i vedtak  av 27. november 2015 gjeven ein frist på ein månad  til å be om oppfrisking, dvs. be om at prosesshandlinga  likevel kunne  utførast,  samtidig  som prosesshandlinga måtte verta utført innan same fristen, dvs. skaffa seg prosessfullmektig.

 

Dette vart ikkje gjort innan fristen, heller ikkje når det er teke omsyn til rettsferien.

Krudtaa anka den 22. desember 2015 lagmannsrettens vedtak av 17. november 2015 til Hegsterett.

 

For ordens skuld skal nemnast at denne anken i seg sjølv ikkje vert å sjå på som å ha oppsetjande verknad på fristen sett til 26. desember  2015.
Høgsterett har i orskurd av 22. februar d.a. forkasta  anken.
Saka vert etter dette å avvisa i medhald av tvistelova § 16-9 ferste ledd, jf.  § 16-7 andre ledd.
Ankande part skal i medhald  av tvistelova  § 20-2  andre ledd erstatta ankemotparten   sine sakskostnader  for lagmannsretten idet det ikkje ligg føre omstende som skulle tilseia fritak etter § 20-2 tredje  ledd.

 

Det er ikkje lagt fram kostnadsoppgave,  og sakskostnadene vert skjønnsmessig fastsett  til kr. 15 000,-, jf. tvistelova  § 20-5 fjerde ledd. Orskurden  er samrøystes

SLUTNING 



  1. Saka vert avvist
  1. Tore Bergum Krudtaa betalar til Øivind Bergh i sakskostnader for lagmannsretten kr 15 000,- -kronerfemtentusen- innan 2 -to – veker frå forkynninga av denne orskurden.







Saken er nå endelig over. Krudtaa har i utallige kommentarfelt gjort det klart at han kommer til å ta denne saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Da blir det i så fall en sak mellom den Norske stat og Krudtaa. Det at Krudtaa blir pålagt å skaffe seg en prosessfullmektig i en sivilsak han selv har anlagt mener Krudtaa er et brudd på hans menneskerettigheter. Jeg tror det skal svært mye til for at Krudtaa får denne saken opp i Strasbourg.  Jeg ønsker Krudtaa lykke til.


Oppdatering 02.04.2016 
Tore B. Krudtaa har lansert sin egen blogg han kaller Rettsfarsen. Det er trist lesing. Han skjønner faktisk ikke Dommen i Tingretten, han skjønner heller ikke hva rettsaken har handlet om. Jeg skal ikke kommentere alt han skriver i bloggen sin, men vil påpeke et par sentrale poenger.

«Jeg er nå dømt i Sandefjord Tingrett for å være bl.a. antisemititt og høyreekstrem» 

Nei, dommen sier ikke det. Dommen sier at Øivind Bergh begrunnet sine påstander på en slik at måte at de er vernet av ytringsfriheten. Utover det tok ikke retten stilling til beskyldningene. Krudtaa er heller ikke dømt for pedofilsvering, men retten mente at Berg hadde grunnlag for å si at Krudtaa drev med pedofilisverting siden Krudtaa linket til bloggen til Rolf Erik Hanssen, som omtalte Bergh som «pedoprofessor», «pedoblogger» og «pedo».  Krudtaa linket også til blant annet Dag Fallets bloggposter hvor det ble hevdet at bloggeren Gunnar Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili.  
Det Krudtaa ble dømt for er at han har kalt Berg nettroll, desinformant og løgner i en rekke sammenhenger. 

«Saken ankes i disse dager til Strasbourg». 

En sak som er avgjort i det norske rettsvesen kan ikke ankes til Strasbourg. Krudtaa kan fremme en sak for menneskerettighetsdomstolen, men det blir i så fall en sak mellom han og den norske staten. Dette er en sak som ikke kommer opp i Strasbourg uansett. Krudtaa fikk flere sjanser av Lagmannsretten i ankesaken for å bringe saken inn i et fornuftig spor, men han rotet til sin egen sak. Da må retten avvise saken til slutt. Krudtaa mener seriøst at dette er et overgrep vedrørende hans rettigheter, det er det ikke. Krudtaa viser med all tydelighet at han ikke skjønner sin egen sak.  


Oppdatert 28.04.2016
Saken har på mange måter vært et sirkus hvor Krudtaa ikke klare å ta innover seg hva saken har handlet om. Han går nå mer eller mindre amok på nettet og oppfører seg truende og manisk på en måte som får meg til å tenke at vi nærmer oss et punkt hvor kanskje helsevesenet er rett adresse for Krudtaa, men det blir å spekulere. Det er uansett langt fra normal oppførsel han legger for dagen med sin maniske nett og telefonaktivitet.

Krudtaa er heller ikke fremmed for å drive ren utpressing. 

Den 18.03.2016 klokken 14:09 ringer Krudtaa til Øivind Bergh, samtalen varer litt i overkant av 2 minutter. Krudtaa spurte Berg om han hadde tenkt å kreve inn pengene etter rettssaken? Han mente åpenbart at det ikke var en selvfølge, og Bergh fikk en leksjon av Krudtaa at det hadde ikke Bergh krev på. Det var Bergh som her hadde beskyldt Krudtaa for noe han overhode ikke hadde gjort. Bergh henviste Krudtaa til sin advokat.  

Krudtaa gir seg ikke. han sier videre: 

«Du må være klar over at jeg sitter med informasjon om hva du har gjort en spesiell dag du var på jobb, og har vært masse på internett. Det vil jeg sende din arbeidsgiver – hvis du krever de pengene». 

Dette er ren utpressing. Krudtaa må ta innover seg at han er idømt erstatning i saken han selv satte i gang og tapte, samt at han må dekke sine egne og motpartens saksomkostninger. Saken blir oversendt Namsmannen og kverner videre der enten Krudtaa vil eller ikke.   

 

Se også bloggposten om Nettstalkerne 

Det fortsetter
Den 01.04 i år forsøke Krudtaa seg på et satirisk innlegg på Dagsavisens nye meninger. Krudtaa kom med en dårlig skjult trussel mot dommere i Agder Lagmannsrett og Høyesterett. Innlegget på Dagsavisens nye meninger ble fjernet  fjerde april, men ble liggende uredigert noen dager på hans egen blogg. 

«Jeg har et mareritt hvor jeg leier en torpedo for å kidnappe flere dommere fra Agder lagmannsrett og Høyesterett. Dommerne henges bakbundet opp i noen svære kjøttkroker, hvor de deretter flås levende. Etter å ha mørnet i 4 dager, kappes vi opp skrottene med motorsag og kjører delene gjennom en rusten kjøttkvern. Via et Cateringfirma sendes dommer farsen til Høyesterett- kamuflert som delikate burgere»   

Basert på erfaringer Lagmannsretten har hatt med Krudtaa gjennom en lengre periode (se dokumentasjon lenger oppe) så er det kanskje ikke så rart at Lagmannsretten valgte å reagere og tolke dette som en trussel. 

 

 





Etter at Krudtaa mottok brevet endrer han klokelig nok på teksten. 

 Fra Krudtaas egen blogg

Det var nok ikke først om fremst bildet de reagerte på. Det var bildet kombinert med en truende tekst som ble oppfattet som så truende at politianmeldelse ble vurdert.   
  
Men sirkuset Krudtaa har satt i gang fortsetter. Krudtaa har nylig sendt epost til alle i Oslos bystyre og til Antirasistisk Senter om Shoaib Sultan. Sultan er til daglig ansatt i Antirasistisk Senter, samt at han sitter i bystyret som representant for Miljøpartiet De Grønne.   Krudtaa har i sine eposter hevdet at Shoaib Sultan har stemplet han som antisemititt i sitt vitnemål i rettsaken mot Bergh, og at han derav er en løgner. Det stemmer ikke. Sultan uttalte seg om hva slags kilder Krudtaa linket til og hvordan og hvorfor kildene kan oppfattes som antisemittiske. 

Det som er alvorlig her er at Krudtaa hevder at vitner i rettsaken han selv anla løy bevist for å få han dømt. Det er drøye påstander og er ikke riktig. Krudtaas eget vitnemål i rettsaken var en katastrofe, og det ble ganske åpenlyst at hans linking og hang til konspirasjoner ikke var til hans fordel. Tingrettsdommen er godt begrunnet. Jeg kan forstå rent menneskelig at Krudtaa mener at dommen er feil, men det han nå driver med nå er ren stalking av vitner.

12.05.2016
Tore B. Krudtaa er idømt å betale erstatning til Øivind Bergh, samt dekke hans saksomkostninger fra Tingretten og Lagmannsretten. For Berghs del snakker vi om rundt 550 000 koner. Krudtaas egne saksomkostninger er på rundt 250 000 kroner relatert til Tingretten. Totalt snakker vi om rundt 900 000 kroner totalt. Krudtaa forøkte seg på utpressing mot Bergh i håp om å slippe å betale erstatting og saksomkostninger og erstatning, men det slo ikke helt heldig ut (se over). Kravet blir drevet inn via Namsmannen om så, uansett hva Krudtaa måtte mene om akkurat det.

Det som er nytt er at Krudtaa nekter å betale sin egen Advokat Bjørnar Håland som bisto Krudtaa i Tingretten. Ut fra hva Krudtaa selv skriver på nettet har han betalt Håland omtrent 100 000 kroner. Krudtaa har nektet å betale ytterligere 150 000 som Advokat Håland mener å ha utestående. Nå må Krudtaa igjen møte i Sandefjord Tingrett.
Krudtaa saksøker sin advokat

Jeg er redd for hva dette kan ende opp med. Hva hvis Krudtaa nå opplever at han ikke får noe gehør for sin fremstilling? En fremstilling som er riv ruskene gal. Vil ha da foreta seg noe rent fysisk? Vil han gjøre alvor av sin dårlig skulte trussel om å kontakte torpedoer? Jeg vet ikke, men det jeg vet etter å ha fulgt konspirasjonsmiljøet i mange år, er at det er personer i miljøet som Krudtaa er en del av som har potensiale til å utøve vold, som kanskje ikke er strafferettslig tilregnelig heller. 

Jeg ser en mann her som blir mer og mer desperat. Det er bekymringsfullt!   
           

Relaterte bloggposter

Antisemittismen i konspirasjonsmiljøet
Chemtrails – Fiksjon Eller Fakta?
Pseudovitenskapens Fanebærere
Når konspirasjoner blir forsøkt etablert som fakta …

 

Les også:

Sb.no – Nettkrangel kostet politiker over 400.000 kroner
Fritanke – Tore B. Krudtaa tapte på alle punkter
Fritanke.no – Ikke ønsket som tillitsvalgt i Miljøpartiet De Grønne
Saksynt – En viktig seier for de sakligenettdebatter

Reklamer

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s