Islams skyggesider

Vår nasjonale identitet er i endring, noe som er utfordrende, men under dette ligger det en nesten fantastisk redsel for å diskutere islam og dets skyggesider. Vi driver en slags selvpisking. Vi forstår oss i hjel og luller oss inn i tankegodset at det er jo egentlig vår feil at vi får terroraksjoner ala det vi nylig så i Paris. Det er på tide å ta en realitetssjekk.

I den politisk høyrefløyen er islam i seg selv hovedproblemet. Ulike strømninger innen islam er ikke av interesse å diskutere. På venstreaksen er forklaringen at dette skyldes noen få, isolerte hjernevaskede ekstremister, men heller ikke her er strømninger innenfor islam interessant å diskutere. Det tror jeg vi er nødt til å gjøre.

205_153589
Bildet er kjøpt for kunne brukes i denne bloggposten. Bildet er fra Politicalcartoons.com

 

Noen kjappe fakta:

Vi har sett hva terrorister kan gjøre i Allahs navn. Drepe myke mål, sivile mennesker for å spre frykt og skrekk. Lykkes de? I aller høyeste grad. «Arvtakerne» etter Al Qaida Den islamske staten Irak og Levanten ISIL (IS) har gjort det til sitt varemerke å drepe sivile, halshugge gisler og fanger og på annet bestialsk vis drepe enhver de anser som vantro.

ISIL forfekter en tradisjonsbundet form for islamisme, med et levesett i tråd med en svært konservativ og ekstrem tolkning av islamsk lovgivning (sharia). IS bygger den den sunnimuslimske retningen wahhabisme innen islam, en form for puritansk islamisme også kjent som salafisme. (Det samme gjør Al Qaida) De innfører sharialover som de krydrer ytterligere med sine perversiteter og vanvittige tolkinger av koranen og hvor frykt er en viktig faktor for å holde de erobrede områdene sammen. Det religiøse og det politiske går hånd i hånd.

Iran som støtter Assad er hovedsak shiamuslimsk. Iran praktiserer religiøs frihet opp til et visst punkt, men lar ikke andre grupperinger eller religiøse grupper få noen innflytelse, og er undertrykkende ved at de forfølger minoriteter hvis de på noen måte føler det truende. Terskelen er i så måte lav.

Saudi-Arabia som ideologisk støtter ISIL ideologisk er sunnimuslimsk. De forfekter en tradisjonsbundet form for islamisme, med et styre- og levesett i tråd med en svært konservativ tolkning av islamsk lovgivning (sharia). De er heller ikke åpne for andre religiøse rettinger, og går faktisk enda lenger hva gjelder manglende toleranse for andre trosretninger. Nylig ble faktisk ateisme og humanisme sett på som terrorisme i Saudi-Arabia.

Fellestrekk for de to stormaktene i regionen Saudi-Arabia og Iran er at det religiøse og det politiske går hånd i hånd hvor koranen er styrende for hvordan mennesker skal opptre, mene og agere. I Saudi-Arabia er selve Koranen grunnloven (sharia). Demokrati anses i seg selv som blasfemisk, fordi det er mennesket som lager lovene bare guden kan. Dette krasjer fundamentalt med våre verdier.
Dette er temaer som diskuteres lite her hjemme. Islam finnes i ulike avstøpninger hvor noen ønsker politisk islam innført ved hjelp av demokratiske midler, andre ønsker statskupp, ikke minst så ser vi at krig og terrorisme er et annet virkemiddel.

 

Hvor er de moderate muslimske kreftene?

Det er fra muslimske miljøene at ekstremister vokser frem og finner støtte, men det er nærmest tabu å berøre dette som tema, fordi da vil noen føle seg støtt og så har vi balubaen i gang om krenkelser og fornærmelser, når vi egentlig burde rykke dette opp med roten og vise frem hva denne «forundringsboksen» består av, og spørre oss selv; Er vi tjent med denne type holdninger for å bringe verden fremover? Hvis ja, forklar hvordan, hvis nei, hva er løsningen, hvis den finnes?

Vi ser det vokser frem moskeer her i vesten som driver ren indoktrinering og radikalisering, her sitter moderate muslimer med nøkkelen, men er så langt er de merkverdig stille. Ja, de fordømmer terroren, men de er påfallende tause i sin kritikk av den stenge tolkningen av Koranen som vi ser ekstremistene legger til grunn.
Jeg tror også at vi må innse at en konservativ tolking av islam er mer vanlig en det vi innbiller oss. Det krasjer med vårt sekulariserte og åpne samfunn.

Noen realiteter.
Reuters rapporterte i fjor at ateister står overfor dødsdommer i 13 land, som alle er muslimske.
151 mennesker ble henrettet i Saudi Arabia hittil i 2015. ifølge Amnesty International.

Vi kan nevne bloggeren Raif Badawi, en Saudi blogger og fritenker som ble arrestert og anklaget for å ha fornærmet islam over internett, og i han er også anklaget for apostasi, (brukes om frafall fra troen innenfor en gitt religion) noe som automatisk gir dødsstraff i Saudi-Arabia.

Mohammed al-Nimr, en 20-åring som er dømt til døden for å ha deltatt i Arab Spring (arabiske våren) demonstrasjon.
Det er ikke mye bedre i Iran. Der ble to poeter ble dømt til pisking for å håndhilse på kvinner, noe som man ikke gjør ifølge skriften.

I Bangladesh ser vi at ateistiske og humanistiske bloggere blir drept.
Fritanke – Ateistblogger og forfatter brutalt drept i Bangladesh.
Bangladesh er et moderat muslimsk land, men det er fundamentalistiske strømninger i landet.

Så langt i 2015 har 694 mennesker blitt henrettet i Iran, tallene er sannsynligvis enda høyere

henrettelser

Igjen hører vi det samme mantra om at «terroren har ingen religion» og at det ikke har noe med islam og gjøre, jo det gjør det i den grad de som utfører terroren selv mente at den gjorde og gjør nettopp det og i tillegg finner støtte i den islamske lære.
Terroristene i Paris gjorde det klart at de var villig til å drepe og selv dø for noe, nemlig å innføre sin tolking av islam og strenge islamske lover i hele verden. De ønsker å få dette til gjennom jihad. Så ja, dette har definitivt har noe med islam å gjøre.

Moderate muslimer må nå ta til orde for å reformere ideologen. De må være enige med resten av verden om at menneskerettigheter, friheter og et liv som ikke overstyres av en religiøs doktrine er det viktigste.
Det er geopolitiske aspekter som må vurderes. Vestlige lands utenrikspolitikk i forhold til blant annet Saudi-Arabia er preget av en forsiktighet som jeg ikke skjønner. Saudi-Arabias viktigste eksportartikkel ved siden av olje er eksporten av deres Wahabi agenda som går ut på å spre den strenge islamtolkningen word wide). Så lenge de leverer olje som vi er avhengige av, blir kritikken halvhjertet og uten kraft. Særlig USA har holdt sin beskyttende hånd over Saudi-Arabia siden på 30 tallet, og samarbeidet ble styrket under den kalde krigen.  Vi kan ikke feie de ekstreme strømningene vi finner i islam under teppet. Selv moderate muslimer er nå mål for ISIL, fordi de ikke følger den strenge tolkingen av Islam. Det bør være et tankekors for muslimer over hele verden.

En forklaringsmodell vi ser en del av er at mange lar seg radikalisere av fremmedgjøring og fattigdom. Ja, det kan være en faktor, men bildet er ikke så entydig som det vi liker å tro. Ifølge The Newyorker er det ikke automatisk en forbindelse mellom personene som radikaliseres og klassetilhørighet. Flere av de franske fremmedkrigerne kommer fra borgerlige familier, i tillegg er forbausende mange fremmedkrigerne godt utdannet.  De kommer fra alle verdenshjørner noe du kan se av denne oversikten. Et viktig poeng som stort sett aldri nevnes er at de fleste fremmedkrigerne kommer faktisk fra muslimske land.

Muslimer må gjøre mer enn å fordømme terroraksjoner som vi så i Beirut og Paris nylig. Tiden er kommet for å reformere ideologien. De må være krystallklare på at det er menneskerettigheter, ytringsfrihet og politisk frihet må stå over religion og religiøs lære. Hvis ikke er jeg redd anti-muslimske fordommer vil øke etter hvert som flere vil legge skylden for slike tragedier, ala Paris, på den islamske lære. Ikke minst vil slike angrep skje fordi grupper som ISIL vil bruke islamsk ideologi for å rekruttere nye tilhengere.

Nøkkelen mener jeg ligger hos muslimene selv, ikke hos oss her i vesten. Vi bør på alle måter støtte de moderate muslimske kreftene fremover, men det er i all hovedsak de som må ta tak i de problematiske sidene med islam. Er det villige til å gjøre det? Jeg er ikke så sikker på det.

Advertisements

One comment

  1. Det er dessverre mye ihjeltiing og bortsnakking fra mange av de moderate muslimene. Det er trist. Jeg må innrømme at jeg hisset meg ganske ettertrykkelig opp over flerkoneridebatten, og er svært forundret over viljen fra menn til å kalle denne kvinnediskrimineringen for «nytelsesekteskap», og man liksom ikke kan gå hjem til folk og undersøke.

    Når selv Tyrkia kan forby alle andre ekteskap enn de sekulære (som kan inngås «religiøst» etterpå og være fullt lovlige), så kan vi og. Eh nei, det kan vi visst ikke.
    http://kristin.no/nytelsesekteskap-eller-bigami-kristin-biesse-bruun/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s